Kontaktinformasjon

Rusvik Naturbarnehage
Rusvikvegen 3D
4250 Kopervik

Ønsker du å søke barnet ditt til oss?

Finn skjema her.  

Her er noen lenker som vi i Rusvik Naturbarnehage har hatt god nytte av i vårt arbeid - kanskje de kan være til nytte for deg også?

Utdanningsdirektoratet sine sider med Informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter:

NULLMOBBING

Er du i tvil om hvor avfallet ditt skal sorteres finner du svar her:

Palmeolje er både en miljøversting og helsetrussel, så vil du unngå palmeolje er denne listen nyttig:

PALMEOLJEGUIDEN

Her finner du lærerik og nyttig informasjon knyttet til barns bruk av medier:

Og her er noen litt mer interne lenker...

Film om barnehagens historie og innhold:

Denne lenken forteller også mye om hvordan vi tenker og jobber i Naturbarnehagen:

Radioprogrammet "Naturens verden" på NRK P1 som ble sendt søndag 23.1.11 hadde innslag fra Rusvik Naturbarnehage:-)

Logisk-matematisk intelligens
= å være systemklok

Den logisk-matematiske intelligens betegner evnen til å løse problemer konstruktivt på en slik måte at barnet utvikler og konstruerer sin viten ut fra de hverdagsforestillingene det allerede har, samt ved å utnytte sin intuitive fatte-evne.

Intrapersonell intelligens
= å være selvklok

Personlig intelligens henger mye sammen med sosial intelligens. De to utgjør et hele bestående av to deler. Den intrapersonelle intelligensen, som barnet bruker til å uttrykke forståelsen for sitt eget ”jeg”, det vil si sin personlighet, den interpersonelle intelligensen som barnet bruker til å uttrykke forståelse for samspillet mellom mennesker, mellom jeg’et og omverdenen.

Musikalsk intelligens
= å være musikk-klok

Den musikalske intelligens kjennetegnes av evnen til å kunne oppfatte, skjelne og bedømme, omdanne, og uttrykke seg musikalsk. Musikk motiverer ofte til fysisk utfoldelse og motoriske trening. Musikk og dans kan ofte få en stille type til å bryte ut av skallet.

Romlig/visuell intelligens
= å være romklok

Når barn lager ting med hendene sine, skaper de samtidig kunnskap inne i hodene sine. Barn opparbeider kunnskap og viten aktivt ut fra de erfaringene de gjør seg i omverdenen. Barn lærer ved hjelp av bilder, figurer, byggeelementer og farger, gjennom aktiviteter som konstruksjonsleker, kreativitet, og det å få danne seg bilder av situasjoner og ting. Vi utvikler dermed barnets evne til å danne seg et mentalt bilde av en romlig verden

Språklig intelligens
= å være ordklok

Barnet lærer ved å snakke og ved å høre og se ord. Ordforråd begreper styrkes av mange konkrete opplevelser der det blir satt ord og forklaringer på ting. Det er viktig å lære å sette ord på handling. Barnet trenger hele tiden kommunikasjon, ikke bare i form av ord, men også i form av ordløs kommunikasjon som viser at vi forstår hvordan barnet har det.

Interpersonell intelligens

= å være menneskeklok

Forståelse for andre springer ut av forståelse av seg selv. Et barn med et velfundert "jeg", et barn som tror på seg selv og på omgivelsene med tillit og glede, vil lettere kunne forstå kameratene sine og kunne inngå i positive sosiale samspill. Et slikt barn vil lettere kunne forstå spillereglene for å kunne trives sammen med andre. Barnet utvikler seg til et helt menneske takker være gode og dårlige erfaringer med forskjellig samspill. Den voksnes oppgave går ut på å bidra til at barnet får flere gode erfaringer enn dårlige.

Kroppslig/kinestetisk intelligens
= å være kroppsklok

Barnet lærer ved å bruke kroppen, arbeide med hendene og utføre aktiviteter med utgangspunkt i bevegelse. En velutviklet motorikk betyr bedre forutsetninger fr å kunne lære. Barn skal arbeide med å utvikle kroppens "dugelighet" for å trives, utvikles og lære. Sansing og bevegelse er utviklingens grunnlag.

Naturalistisk intelligens
= å være naturklok

Det er viktig at barn lærer å ferdes i naturen og at de lærer å undre seg og glede seg over årstidene, og til å bruke fantasien under lek i naturen. Den naturalistiske intelligensen er med å gi barnet en helhetsforståelse av livets mangfold.

Første Miljøfyrtårn-barnehage

(Foto: RUTH SUNNANÅ SVEISTRUP)

De har for alvor satset på miljøet, og tirsdag fikk Rusvik Naturbarnehage i Kopervik sertifikatet Miljøfyrtårn – som første barnehage på Haugalandet.

RUTH SUNNANÅ SVEISTRUP

Miljøvernrådgiver i Karmøy kommune, Bjørn Reppe, har gått barnehagen etter i sømmene for å sjekke om de oppfylte kravene for sertifikatet.
- Sertifikatet Miljøfyrtårn er utarbeidet for at små- og mellomstore bedrifter skal få miljøsertifisering. For barnehager gjelder spesifikke krav, blant annet at de må ha et miljøpedagogisk opplegg, de må ut på tur minst en dag i uken, internkontrollforskriftene må være i bruk, ute- og inneområdene må være røykfrie, de må adoptere en 100-meterskog til ekskursjonsområde, vi ser på avfallshåndtering, arbeidsmiljøet, energibruken, transport og estetikk, sier Reppe.
Ordfører Kjell Arvid Svendsen overrakte sertifikatet.
- Jeg er stolt over at dere er den første barnehagen på Haugalandet som oppfyller kriteriene. Det er en stor ære, sa han til ungene som satt tett i tett rundt ham på gulvet.
Rusvik Naturbarnehage har i 12 år satset på miljøet.
- Dette er en bekreftelse på at det vi har gjort er riktig, sier styrer Mary Anne Lund.
- Men et slikt sertifikat forplikter. Vi må skjerpe oss i det videre arbeidet. Her kan vi ikke hvile på laurbærene. Vi må ha planer for det videre arbeidet, og det neste vi kan investere i er varmepumpe for å få ned energibruken ytterligere.
ruth.sveistrup@haugesunds-avis.no
FØRSTE PÅ HAUGALANDET: Som første barnehage på Haugalandet er Rusvik Naturbarnehage i Kopervik blitt sertifisert som Miljøfyrtårn. Ordfører i Karmøy Kjell Arvid Svendsen, overrakte prisen til styrer Mary Anne Lund og de viser fram det synlige beviset på miljøsertifikatet til Celina Andersen (t.v.), Jøran Jøssang, Knut Ognøy, Marcus Aleksander Nicolaisen, Anders Sevland og Markus Vikse Halvorsen.

Før jul 2004 bestemte vi oss for at vi ville få i stand en insekthage. Ideen kom fra en av våre medarbeidere som hadde vært på utveksling hos en barnehage i London. I denne barnehagen hadde de noe de kalte ”Bug Garden”, et sted som var tilrettelagt for at insekter og småkryp skulle trives, og la seg finne og undersøke av barna. Dette syntes vi var en så god ide at vi adopterte ideen, av flere grunner. Vi ønsket å gjøre uteområdet i barnehagen mer variert og spennende, barn synes småkryp er spennende og fascineres av dem, vi vil ha fokus på natur i vårt arbeide og da er det naturlig å ta tak i det barna fascineres av, og i barnehagens uteområde fantes ingen gode steder å leite etter insekter. Bortsett fra steder barna ikke hadde lov å rote til, som blomsterbed og gruen.   

Miljøgruppa satte seg ned og formulerte mål, samt la en arbeidsplan. Med utgangspunkt i denne, satte arbeidet i gang i løpet av januar 2005, og etter litt tenking, idemyldring og arbeid stod hagen klar for bruk i slutten av mai. I starten på juni hadde vi åpningsfest, alle samlet seg foran hagen, vi sang fine sanger om insekter, snakket om insekter og hvordan hagen skal brukes, styreren holdt tale og klippet snor, og til slutt koste vi oss med insektmat (grillspyd med frukt). 

Hovedmålene med insekthagen var å bygge en insekthage, og at barn og voxne skal få bedre/øket kunnskap og innsikt i småkryp. Det første hovedmålet er jo konkret og målbart, og må vel sies å være oppnådd. Hovedmål nummer to er litt mer langsiktig, men vi er i gang her også. Bare ved sin blotte eksistens har insekthagen bidratt til å øke interessen for og kunnskapen om småkryp. Vi samler inn dyr som kan leve der, finner ut hva de heter (for eksempel hva er forskjellen på et tusenbein og skolopender), hva må vi gjøre for at de skal trives i hagen, osv.

Fra åpningsfesten

 Høsten 2005 sendte vi inn søknad om å bli Grønt Flagg-barnehage, og ikke lenge etterpå kom det et stor grønt flagg til oss i posten. Dette vaier nå i toppen av flaggstangen.

Og slik ser det ut når blomstene blomstrer og småkrypene kryper

Årets Grønt Flaggprosjekt her i Rusvik Naturbarnehage har handlet om miljømerkede varer.

Bakgrunn:

Vi har gjennom vårt samarbeid med Grønn Hverdag stadig blitt påminnet hvor viktig det er å velge produkter som er miljømerket. Merkene som er har vært aktuelle for oss er Fairtrade, Debio, EU-blomsten og Svanemerket.

Mål:

I årets Grønt Flaggprosjekt ville vi prøve å finne ut hvor stort utvalget var inn miljømerkede varer, samt å finne ut hvor i butikklokalet de var plassert. Gjennom dette ønsket vi å bevisstgjøre barna (og familiene deres) på hva miljømerking er, og påvike til å velge produkter med disse merkene.

Prosjektbeskrivelse/gjennomføring

Vi mente dette kunne være et prosjekt som var spennende og kanskje passet best for de eldste barna våre, noe som viste seg å stemme. Dermed samlet vi 14 spente barn fra 2 avdelinger, og fortalte dem om hva de skulle være med på. De fikk også bli kjent med de 4 merkene vi hadde valgt ut:

Fairtrade	Debiomerket	EU-blomsten	Svanemerket

Noen hadde allerede lagt merke til noen av disse før, og nå fikk de på en enkel måte forklart betydningen.

Klare som lys	Et forslag med tydelig støtte i resten av gruppen.

Vi valgte ut to matvarebutikket, Kiwi og Mega. Disse var godt kjent blant barna, butikker de er vant med å handle i sammen med sine foresatte. Barna ble delt opp i 2 grupper som gikk på hver sin butikk, 7 barn på hver gruppe, sammen med 2 voxne. Iveren var stor og jakten på merkene kunne starte. Før vi gikk inn i butikken gjentok vi hva vi skulle se etter, og hva merkene betydde. Fairtrade beyr at de som lager tingen får pengene de skal ha, Debio betyr at det er veldig sunt og bra for naturen, og EU-blomsten og Svanemerket beyr at det er en ting som ikke ødelegge naturen. De voxne hadde med notatbok og måtte notere flittig. For hver miljømerkede vare vi fant skrev vi opp navnet på varen, samt hvor i hyllen den var plassert. Pil opp betydde høyt oppe, strek betydde midt på, og pil ned betydde naturlig nok langt nede. Det var viktig for oss å kartlegge hvor varen var plassert, fordi Grønn Hverdag hadde mumlet om en konspirasjon for å plassere varene minst mulig tilgjengelig… Dette ble kanskje ikke vektlagt så veldig mye i forhold til barna, som natulig nok la mest merke til de tingene som var lengst nede. Butikker er store og hyllene er lange, men med litt hjelp holdt barna fokus og fant massevis av det vi letet etter.

Hyllelangs på Kiwi.	Kan det ha gjemt seg miljømerker bak disse kassene? Best å sjekke . Miljømerka brus…? Nnnnnei.
Mange og lange hyller, jakten fortsetter. Mmmmm…iiiis…men ingen miljømerker på den.	Heisann! En økologisk grønsak!
Fra notisblokken

Når turene var gjennomført og varene funnet og kartlagt, samlet gruppene seg i barnehagen til oppsummeringsmøte. Vi laget søylediagram for å lure inn litt matematikk, og for å visualisere forskjellene mellom de ulike merkene og butikkene, og hvor varen var plassert. (Litt urettferdig å sammenligne butikkene direkte, ettersom den ene er mye større og har et større vareutvalg, men pyttsann. )Vi snakket om barnas inntrykk og resultatene. Barna var blitt mer bevisst på de ulike merkene, og flere såg nå selv etter disse når de var på handletur med mor og/eller far. Denne bevisstgjøringen og refleksjonen over våre valg  er viktig på lang sikt, og gledelig på kort sikt ettersom det var et av våre mål for prosjektet.

Fra oppsummeringsmøtet – kolonner og diagrammer	”Se! Der e sånn svanemerke!” På tur med rosarussen ser vi miljømerker.

Vi ser også at barna er blitt bevisste på miljømerker i dagliglivet. Stadig vekk legger barna merke til miljømerker i det daglige, på konvolutter, flagg, og kaffekanner.

Ellers kan vi bemerke at det er gledelig å se at tilbudet av spesielt økologiske og svanemerkede produkter har økt.

Erfaringer

Et spennende, opplysende og engasjerende prosjekt. Barna var aktivt med på hele prosessen. Vi mener å ha bevisstgjort både store og små på at det er forskjell på varene vi finner i butikken, og at det ikke er likegyldig hvilke vi velger. Den statistiske validiteten av våre funn kan muligens trekkes i tvil, men til syvende og sist er dette målet underordnet viktigheten av å skape bevissthet omkring våre valg som forbrukere.

Rusvik Naturbarnehage ble høsten 2011 invitert til å bli med i Sporjakten. Dette er et kulturminneprosjekt som alle barnehagene i Karmøy kan være med i dersom de vil. Les mer om Sporjakten her.

Vi syntes dette var en så spennende ide, at vi ville delta med hele barnehagen. Så vi ønsket å bruke kulturminner i nærmiljøet til barnehagen, slik at de aller minste også kunne gå tur og utforske. Vi fikk en litt treg start på Sporjakten, da potetkjelleren vi tenkte vi skulle utforske mer om, var ”bygget” inn av postkassestativ og søppelspann. Så tenkte vi på et eldhus som låg rett over veien for barnehagen, men det var/skulle rives…. Er det ingen som tar vare på de flotte kulturminnene våre lengre??!?!

Barna undret seg litt på dette, sammen med oss voksne……og vi lette intens videre til et nytt kulturminne. Heldigvis er det noen som tar vare på ”gamle minner”, og det har nemlig fått pris for det også! Nemlig gården LEGENE på Stangeland. Så nå er vi i full gang med sporjakten, ENDELIG!!!

Forarbeid
Vi tenkte hardt og lenge på hvordan vi skulle ta for oss dette relativt store temaet. Til tross for et konkret utgangspunkt med Legene Gård, er mulighetene mange. Vi ville ha fokus på følgende ting:

• Redskaper på gården

• Dagligliv på gården, som mat, klær, gjøremål.

• Leker barn lekte på gården.

• Forskjeller på livet nå og da.
   

Dag 1:

Før vi gikk til gården for å se, hadde vi samlinger der vi snakket om gamle dager og så på noen bilder fra gamle dager. Mange av barna var enige om at det ikke var barbiedukker og legoklosser å leke med i gamle dager. Men hva lekte de med? Vi undret oss mye rundt det og hadde lyst å finne ut mer om det.

Ellers så kom barna med innspill på at det ikke var traktorer og biler i gamle dager, men at ”alle” hadde hest og båt. Det var ingen Kiwi eller Mega, så de måtte lage maten sin selv. Også kunne de kanskje bytte litt mat. Bildene vi så på hadde Merethe funnet på internett og disse viste hun til alle barna. Barna synes de hadde rare klær på seg og ikke minst synes de at jentene hadde store sløyfer i håret.

Bildene vi så på:

Dette bildet viser en dag på stranden. Før i tiden brukte de litt andre klær,             men de likte jo å gå på stranden, akkurat som oss.	Bildet over fra rundt 1945, Kristian og Jenny foran sin flotte steingard siden de ikke hadde så mye andre gjerder før i tiden:). Forøvrig så viser de her frem sitt nye epletre, for frukt var dyrt, og Bama hadde ikke helt slått til på disse breddegrader.

Denne kjerra står fremdeles på gården. Hesten er død. Før i tiden var hesten nåtidens traktor, som gjorde grovarbeidet på gården.	Her ser vi tre glade karer for nå er julegrisen klar! Når de ikke hadde kjøttbutikk måtte deres egne dyr bøte med livet for å mette magene.

Turen til Legene   Gården vi skulle til ligger i barnehagens umiddelbare nærhet, så turen gikk smertefritt og lynkjapt. Når vi ankom gikk vi straks i gang med å gjøre oss kjent på området, som ble velvillig utforsket. Legene gård er en tradisjonsrik eiendom med en lang og innholdsrik historie. Som i senere tid har gjennomgått en total renovering, hvilket resulterte i en pris for god byggeskikk. Den gamle stilen er bevart, slik at det vi fikk se denne dagen var tatt rett ut fra gamle dager. Mange gode bilder ble knipset denne dagen og vi velger å la disse vise inntrykkene vi fikk.

Dag 2:

Vi samlet også sammen saker og ting mennesker brukte på gården i gamle dager. Noe fikk vi låne av de som bor på Legene, mens andre ting fant vi hjemme hos oss selv. Disse har vi brukt i samlinger, blant annet fortalte vi historien om "Mannen som skulle koke grøt". Å koke grøt var jo ikke så fort gjort i gamle dager. Først måtte mannen ut å melke kua, for butikken var langt borte, og dessuten var den stengt. Det var mørk ute, så han måtte ha med ei fjøslykt, som brukte parafin, siden batterier ikke var kommet i handelen ennå. Melken måtte mannen sile med melkesil opp i melkespannet, for noe av den skulle han jo selge til melkemannen. Når melken var klar kunne han inn å skru på komfyren, men det kunne han jo ikke, for den hadde ingen funnet opp. Så da måtte han fyre i ovnen. Dessverre hadde han ingen ved, for de hadde brukt opp alle treene til å bygge huset. Så da måtte han finne torvspaden, og gå ut i ei myr og finne torv han kunne fyre med. Denne måtte jo tørke ei stund, så heldigvis hadde han funnet torv til å fyre med tidligere også. Når han hadde fått fyr i ovnen, trengte han jo vann, og leita ei stund etter springen. Dette hadde de jo heller ikke tenkt på ennå, så da måtte han finne bøtter og "sånn ting som vi bærer bøtter over akslene med", og gå ut i brønnen. Nå hadde han vann og grøten kokte friskt, så snart var maten klar. Dessverre sølte han på skjorta si og måtte vaske denne i vaskemaskinen. Men det gikk jo ikke, for vaskemaskin hadde ingen tenkt på, så da måtte han finne fram vaskebrettet. Dette blir jo brukt mest i musikkindustrien nu for tiden, men før var det altså et nødvendig hjelpemiddel for å få rene kler. det rene tøyet la mannen fin oppi ei kjipe av fletta bjørkekvister, som mannen var veldig stolt av siden pappen hans hadde laga den til han.  Akkurat når mannen var ferdig med å henge opp tøyet til tørk (for tørketrommel var uaktuelt og dessuten brukte den for masse strøm), kom det jammen trampende inn en gjest på treski (noe som var uvanlig selv i gamle dager), og denne fikk høre et gammelt eventyr mannen leste fra en gammel bok. For bøker hadde de heldigvis.

Dag 3

Vi tenkte lenge på hva vi kunne lage til leker som hadde en gammel opprinnelse. For i gamle dager var det nemlig slik at mange barn måtte lage sine egne leker. En av disse lekene var bokstelefonen. I praksis vil det si to bokser av metall, eller av plastikk som vi har prøvd, med en type ledning mellom. Vi googlet litt og fant ut at hyssingtau var en god ide til å bruke som ledning. Vi tok med oss barna og begynte å fortelle litt om denne telefonen vi skulle lage og at denne kunne vi til og med snakke til hverandre gjennom! Vi bant hyssingtauen til, men det var nok ingen god ide. Vi stod og ropte til hverandre til slutt, nesten litt fortvilet av hele forsøket. Det kom jo ingen lyd!? Men men, så er vi faktisk en erfaring rikere J vi får prøve igjen..

Store forberedelser for de aller minste barna i arbeidet med bokstelefonene	Klare barn! Hæ går det ann å snakke te kverandre gjønå her???

Dag 4

Og det gjorde vi.. I dag prøvde vi oss igjen med bokstelefonen, for vi gir oss ikke så lett. Etter litt mer undersøking, fant vi ut at vi kunne bruke bomullstråd. Dette fungerte mye bedre. Trikset var å holde tråden stram. Nå fikk barna store øyne på hver sin side av bokstelefonen, og vi kunne fortelle dem at slik var det mange av barna lekte med i gamle dager J

”Bjørnen sover” er en veldig populær sang her på rosa elefant. Den har gått i generasjoner og har vært godt brukt på avdelingene. Dette er en sang som kommer fra gammelt av som vi vil bruke aktivt for å gjenspeile gamle dager for barna.

Hæ?? Snakk høgare, dårlig dekning her!