For en del år siden innførte Karmøy kommune et uoffisielt begrep i barnehageverdenen; forsterket barnehage. Dette skulle innebære at noen barnehager i Karmøy skulle få opparbeidet mer kompetanse enn andre på en del forskjellige typer utfordringer.
Rusvik Naturbarnehage fikk spørsmål om vi kunne tenke oss å opparbeide kompetanse på tegnspråk for å kunne ta imot barn med forskjellig type hørselsproblemer. Det syntes vi hørtes utfordrende og spennende ut, så vi ”slo til”. Kanskje vi ikke visste helt hva vi tok på oss. For selv om det alltid er spennende å lære noe nytt så tar det også mye tid. Hele personalet fikk tilbud om tegnspråkkurs betalt av Karmøy kommune. Personalet gikk på kurs hver mandag kveld i flere måneder, i tillegg til at det ble brukt av den vanlige planleggingstida. Fire av førskolelærerne på huset startet også på videreutdanning i tegnspråk (10 vekt-tall), vi fikk en stilling for førskolelærer som var tegnspråkbruker og etter hvert en tegnspråkbrukende lærling og assistent.
Utfordringen ble etter hvert å holde kunnskapen ved like og videreføre den til nyansatte, og å vurdere for hver enkelt av barna med hørselsproblematikk hvor mye eller lite tegnspråk det var behov for. Erfaringen vår etter seks år ble at behovene var forskjellige fra barn til barn, og at behovene endret seg underveis. Et barn kan starte i barnehagen som døv eller sterkt tunghørt for senere å få satt inn CI (Cochlea Implantat, en slags mekanisk hørsel). Så fra å være helt avhengig av tegnspråk og et tegnspråkbrukende miljø kan behovet endre seg til å ha behov for å være i et talende språkmiljø med tegnspråk som støtte. I tillegg fins det barn med sammensatte problemer, der nedsatt hørsel eller døvhet bare er en av utfordringene.
Så vi lærte på ganske kort tid at hørselsproblematikk ikke bare handler om å lære seg tegnspråk...
Men barn blir etter hvert eldre og går over i skolen, slik at pr. i dag har vi ikke døve eller hørselshemmede barn i barnehagen vår. Likevel blir kompetansen vi fikk som såkalt forsterket barnehage fortsatt brukt, riktig nok i nye sammenhenger og i større eller mindre grad, avhengig av behov. I tillegg til at visualisering av språk er en metode som alle språksvake barn kan dra nytte av, brukes tegn-til-tale for barn med andre spesielle behov enn hørselshemming.