sniggelmrodstrek 
Det var en gang...                                 (Click here for english version)     
(Barnehagens historie)
 
 
verdta1

Rusvik Naturbarnehage ligger i landlige omgivelser ved Karmsundet like sør for Kopervik. Barnehagen har lett adkomst til naturområder som sjø, skog og mark, og til byen. Den ble til da noen foreldre som ikke fikk barnehageplass i Karmøy kommune tok kontakt med Trygge Barnehager A/S for å få hjelp til å starte sin egen barnehage. Karmøy kommune stilte tomt og garanti for husbanklån, og barnehagen stod ferdig 30. juli 1990.

De to første årene utviklet personalet i barnehagen i samarbeid med barn og foreldre etter hvert barnehagens pedagogiske plattform og profil, nemlig Rusvik NATUR-barnehage med hovedvekt på naturopplevelser og omtanke for våre omgivelser.

Filmen vi laget til 20-års jubileet vårt forteller mer om historien og barnehagen.

ORGANISERING

Barnehagen er en foreldredrevet samvirkebarnehage. Den har tre avdelinger med 49 hele plasser for barn i alderen 0 - 6 år.

De tre avdelingene er:

  • Den Rosa Elefant med 12-14 plasser totalt, hvorav en kan deles. For tiden barn i alderen 0 - 3 år.
  • Den Grønne Kolibri med 18 plasser totalt, hvorav noen kan deles.
  • Den Blå Havkatt med 18 plasser totalt, hvorav noen kan deles.

STYRINGSVERKET I BARNEHAGENrusvik2

Vi er gjennom barnehageloven pålagt å ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd i barnehagen.

Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barn i barnehagen. Foreldrerepresentantene i barnehagestyret representerer foreldrerådet. Disse velges på det første foreldreråd (foreldremøtet) som oftest er i september måned.

Samarbeidsutvalget skal være et samarbeidsorgan for foreldre, personale og eier, og skal ha ansvar for den alminnelige drift i nær kontakt med barnehagens styrer. Samarbeidsutvalget vårt skal blant annet behandle årsplan og foreta opptak av barn til barnehagen. Samarbeidsutvalgets sammensetning er:

  • To representanter for de ansatte
  • To representanter for foreldrene
  • To representanter for eierstyret
  • I tillegg har styrer møte- og uttalerett

 

I følge barnehagens samvirke- og driftsvedtekter skal foretaket ledes av et styre på tre medlemmer som blir valgt for et år om gangen på årsmøtet. I tillegg har personalet en representant i styret. Årsmøtet er samvirkets øverste myndighet og velges som regel i mars måned. Styret velger selv formann. Styrer har møte- og uttalerett. Styrets oppgaver er å sette opp og følge opp budsjett, arrangere årsmøte, foreta ansettelser, behandle personalsaker m.v.

NATURPROFILEN VÅR (historikk og presentasjon)

Det første året med nytt personale i nystartet barnehage var preget av "jakten på vår personlighet". Vi leitet bevisst etter en pedagogisk plattform som skulle ta utgangspunkt i det dagsaktuelle barnet, det vil si det barnet er opptatt av i dag og det som preger verden rundt det. Det skulle være en plattform alle ansatte kunne stå på, ikke bare for et år, men for alltid. En plattform vår barnehage skulle kunne identifiseres med.

Med øyne og ører åpne både på kurs, i forhold til mediedebatt og i litteratur snappet vi opp signaler som sa at fysiske aktiviteter utendørs var et forsømt område i barnehagene. Kanskje dette var noe å satse på? Vi startet i det små med fast turdag, som etter hvert er blitt utedag med større innhold enn "matpakkelufting". Naturopplevelsen og interesse for omgivelsene ble det sentrale. Vi hadde følelsen av at dette var veien å gå - bokstavelig talt. Når vi så seinere fikk vite at det barneombudet fikk flest telefoner fra barn om var natur - og miljøvern, hadde vi funnet det dagsaktuelle barnet, - og morgendagens voksne.

Det er viktig for oss å presisere at det ikke er oss voksne i barnehagen sine interesser som preget valg av ståsted. Ingen i personalgruppen var nemlig spesielt friluftsinteresserte eller miljøbevisste. Men det vi gjorde var å foreta bevisste verdivalg ut fra signaler som barn og samfunnet rundt gav oss, og trakk så konsekvensene av dette. Barnehagen har, - og skal ha, et samfunnsansvar.

Dette var begynnelsen. Det var da grunnlaget ble lagt. Vi har siden brukt tid og midler på å skolere oss innenfor feltet naturopplevelse og miljøvern i forhold til barn. Vi har opparbeidet oss et rikholdig bibliotek omkring temaet. Vi har kjøpt utstyr som vi bruker på tur og til bearbeiding av inntrykk og opplevelser. Og vi har samlet masse erfaring som vi nå bygger videre på. Vi har lagt stien etter hvert som vi har gått. Vi har ikke vært redde for å prøve nye ideer, for slik har vi erfart at vi utvikler oss hele veien. Det er viktig for oss ikke å stivne i en fast form, men hele tiden få nye impulser.

Vår arbeidsmetode er ikke først og fremst å hente naturen inn i barnehagen, men å gå ut til naturen og bli kjent med den der. I stedet for å peke på all verdens miljøødeleggelser ville vi ta et positivt utgangspunkt: Ungene skulle få anledning til naturopplevelse, bli kjent med naturen, bli glad i naturen og på den måten ønske å verne om den.

Hovedmål

Hovedmålet vårt er at barna skal bli glad i naturen på deres egne premisser, - at de får positive naturopplevelser og holdninger som de kan ta med seg videre. Gjennom dette skal de ønske å ta vare på naturen og miljøet omkring seg.

Vi har en del hjelpemidler/metoder for å nå dette målet og av dette nevner vi

  • utedager
  • hagearbeid, kjøkkenhage, insekthage
  • kildesortering
  • fordypningsemner

Kildesortering

Kildesortering er å sortere søppelet ved kilden, dvs. der søppelet produseres.

At vi driver med kildesortering i Naturbarnehagen er et resultat av at vi ønsker å ta vare på naturen og miljøet omkring oss. Konkret innebærer det at vi sorterer ut det avfallet vi produserer i barnehagen som kan leveres til resirkulering. Pr. dags dato gjelder det: melkekartonger, kartong, farget og hvitt papir, glass, metallbokser, plast og spesialavfall som lysrør. I tillegg komposterer vi alt hage- og matavfall i egen varmkompostbinge.

Vi prøver også å påvirke mottaksapparatet slik at vi etter hvert kan få levert mer avfall til resirkulering eller andre miljøvennlige mottak. Samtidig må vi bli mer kritiske til de varer vi kjøper inn for også på denne måten å redusere avfallet noe.

Til daglig er kildesortering ren rutine, men vi konkretiserer arbeidet ved blant annet å resirkulere papir selv, gjennom sanger, fortelling, prat og ekskursjoner. Vi mener arbeidet med kildesortering på denne måte er både holdningsskapende, kunnskapsgivende og konkret miljøarbeid.

Dersom dere ønsker å stå på venteliste for plass i barnehagen kan dere sende søknad gjennom "Samordna opptak" i Karmøy kommune her.

Loading...
Loading...