Det var en gang...
Rusvik Naturbarnehage ligger i landlige omgivelser ved Karmsundet like sør for Kopervik. Barnehagen har lett adkomst til naturområder som sjø, skog og mark, og til byen. Den ble til da noen foreldre som ikke fikk barnehageplass i Karmøy kommune tok kontakt med Trygge Barnehager A/S for å få hjelp til å starte sin egen barnehage. Karmøy kommune stilte tomt og garanti for husbanklån, og barnehagen stod ferdig 30. juli 1990.
De to første årene utviklet personalet i barnehagen i samarbeid med barn og foreldre etter hvert barnehagens pedagogiske plattform og profil, nemlig Rusvik NATUR-barnehage med hovedvekt på naturopplevelser og omtanke for våre omgivelser.
Filmen vi laget til 20-års jubileet vårt forteller mer om historien og barnehagen.
Organiseringen
Barnehagen er en foreldredrevet samvirkebarnehage. Den har tre avdelinger med 49 hele plasser for barn i alderen 0 – 6 år.
De tre avdelingene er:
- Den Rosa Elefant med 12-14 plasser totalt. For barn i alderen 0 – 3 år.
- Den Grønne Kolibri med 24 plasser totalt. For barn i alderen 2-6 år.
- Den Blå Havkatt med 18 plasser totalt. For barn i alderen 2-6 år.
Naturprofilen vår
Det første året med nytt personale i nystartet barnehage var preget av «jakten på vår personlighet». Vi leitet bevisst etter en pedagogisk plattform som skulle ta utgangspunkt i det dagsaktuelle barnet, det vil si det barnet er opptatt av i dag og det som preger verden rundt det. Det skulle være en plattform alle ansatte kunne stå på, ikke bare for et år, men for alltid. En plattform vår barnehage skulle kunne identifiseres med.
Med øyne og ører åpne både på kurs, i forhold til mediedebatt og i litteratur snappet vi opp signaler som sa at fysiske aktiviteter utendørs var et forsømt område i barnehagene. Kanskje dette var noe å satse på? Vi startet i det små med fast turdag, som etter hvert er blitt utedag med større innhold enn «matpakkelufting». Naturopplevelsen og interesse for omgivelsene ble det sentrale. Vi hadde følelsen av at dette var veien å gå – bokstavelig talt. Når vi så seinere fikk vite at det barneombudet fikk flest telefoner fra barn om var natur – og miljøvern, hadde vi funnet det dagsaktuelle barnet, – og morgendagens voksne.
Det er viktig for oss å presisere at det ikke er oss voksne i barnehagen sine interesser som preget valg av ståsted. Ingen i personalgruppen var nemlig spesielt friluftsinteresserte eller miljøbevisste. Men det vi gjorde var å foreta bevisste verdivalg ut fra signaler som barn og samfunnet rundt gav oss, og trakk så konsekvensene av dette. Barnehagen har, – og skal ha, et samfunnsansvar.
Dette var begynnelsen. Det var da grunnlaget ble lagt. Vi har siden brukt tid og midler på å skolere oss innenfor feltet naturopplevelse og miljøvern i forhold til barn. Vi har opparbeidet oss et rikholdig bibliotek omkring temaet. Vi har kjøpt utstyr som vi bruker på tur og til bearbeiding av inntrykk og opplevelser. Og vi har samlet masse erfaring som vi nå bygger videre på. Vi har lagt stien etter hvert som vi har gått. Vi har ikke vært redde for å prøve nye ideer, for slik har vi erfart at vi utvikler oss hele veien. Det er viktig for oss ikke å stivne i en fast form, men hele tiden få nye impulser.
Vår arbeidsmetode er ikke først og fremst å hente naturen inn i barnehagen, men å gå ut til naturen og bli kjent med den der. I stedet for å peke på all verdens miljøødeleggelser ville vi ta et positivt utgangspunkt: Ungene skulle få anledning til naturopplevelse, bli kjent med naturen, bli glad i naturen og på den måten ønske å verne om den.
Inne
Inne er utgangspunktet.
Her har barna sin avdeling og sine plasser, hvor de har tingene sine og hver og en vet hvor de hører til.
Her samles vi om morgenen, leker litt og gjør oss klar for å gå ut å oppleve verden og naturen. Det er masse å finne på inne, nesten like masse som ute. Vi leker i krinkler og kroker, spiller spill og data, vi former og lager fine saker, vi leser, vi undersøker og funderer sammen, vi jobber med store og små prosjekter, kort sagt: Vi arbeider med og utvikler våre mange intelligenser.
Ute
er der det skjer…
Naturen er den viktigste leke- og lærearenaen i naturbarnehagen. Den er det største «rommet» vi har, og her er det virkelig høyt under taket. Aktivitetene ute er utallige og favner både lek, studier og motoriske aktiviteter så vel som klassiske friluftsaktiviteter, for å nevne noe. Vi har faste turmål både ved sjøen, i skog og lynghei. Men utedager kan også tilbringes i egen lavvo eller grue og hente opplevelser der.
Som Naturbarnehage ble det også natulig for oss å engasjere oss i miljøet. Vi er blitt sertifisert for dette arbeidet både som Miljøfyrtårn og med Grønt flagg, og i 2011 ble vi tildelt Rogaland fylkeskommune sin miljøpris.
Naturfilosofi
I Rusvik Naturbarnehage arbeider vi i og med naturen. Vi vil at barna skal bli glade i naturen, fordi det vi er glade i, vil vi også ta vare på.
For å bli glade i noe, må vi oppleve det. Fokuset ligger ikke på hvordan naturen blir forurenset, men på å gi barna positive og varierte opplevelser ute. Naturen er noe vi kan bruke, men ikke forbruke. Dette vil vi også gi videre til barna. Vi lar barna være i og bruke naturen på den måten som er mest naturlig for barn; gjennom lek.
Vi går på tur i all slags vær til varierte områder, for eksempel skog, mark, sjø, strand, myr og bekk. Det er «faste» områder vi kommer tilbake til gjennom hele året. Slik kan barna bli trygge og lære områdene å kjenne, og vi kan følge årstidsvariasjonene.
Naturen er en fantastisk lærearena. Alt vi kan lære inne, kan vi også lære ute i det fri, enten det er farger eller fysikk og matematikk.
Naturen er verdens største «gymsal», der barna har et uendelig utvalg av «lekeapparat», fra trær å klatre i, steiner å balansere på, til busker å krype under. Alt sammen ber om å bli brukt. Eng og mark er til for å løpe over, eller ligge stille i, og kanskje undersøke gresset som gror og småkrypene som kravler.
På våre ekspedisjoner studerer vi omgivelsene, studerer floraen og faunaen, leker, fisker, setter krabbeteiner, klatrer i trærne eller fjellet, lager mat, bader, samler sommerfugler, forteller eventyr eller historier, plukker nøtter. Vi gjør det som barna måtte finne på, de voksne har planlagt eller naturen innbyr til.
I tillegg til å la barna oppleve naturen og bli glad i den, ble det også naturlig å arbeide med annet holdningsskapende arbeid som miljøbevissthet.
Vi startet med kildesortering i 1991, og har fortsatt med det siden. Vi har jevnlig små eller store prosjekter som gjør oss mer bevisste på hvordan vi best mulig kan ta vare på den mangfoldige og flotte naturen vi har rundt oss.
Barn og voksne undersøker det vi finner og vi lærer sammen. Er det noe vi ikke kan, finner vi det ut sammen. På den måten lærer vi både hva et dyr heter, og metoder for å søke kunnskap.
Det vi ikke vet, kan vi lære.
Hovedmål
Hovedmålet vårt er at barna skal bli glad i naturen på deres egne premisser, – at de får positive naturopplevelser og holdninger som de kan ta med seg videre. Gjennom dette skal de ønske å ta vare på naturen og miljøet omkring seg.
Vi har en del hjelpemidler/metoder for å nå dette målet og av dette nevner vi
- utedager
- hagearbeid, kjøkkenhage, insekthage
- kildesortering
- fordypningsemner
Miljøfyrtårn og Grønt Flagg
Siden Rusvik Naturbarnehage ble startet i 1990, har vi hatt fokus på hvordan vi kan la barna bli glade i naturen og ta vare på miljøet rundt oss. I 2003 fikk vi det håndfaste bevis på vår miljøprofil. Da ble vi sertifisert av Miljøfyrtårn – som første bedrift på Haugalandet! Miljøfyrtårn krever resertifisering hvert 3. år. Det vil si gjennomgang av hele bedriftens miljøtiltak sammen med en tredjeparts konsulent hvert 3. år. I tillegg leverer barnehagen en årsrapport hvert år, som dokumenterer det systematiske miljøarbeidet.
«Der Miljøfyrtårn arbeidet krever systematisk miljø og HMS arbeid i barnehagen, er Grønt Flagg-prosjektene i større grad rettet mot arbeidet sammen med barna. Disse prosjektarbeidene har vi fokus på i minst 1 år og er felles for hele barnehagen. I de siste år har vi hatt fokus på «Kjøkkenhage og økologisk dyrkning», mens fra 2024 skal vi ha fokus på «Natur- og biologiskmangfold». Her har hver avdelingen laget sitt opplegg tilpasset sin barnegruppe og forutsetninger.
Blant annet har vi vunnet Rogaland Fylkeskommune sin miljøpris i 2011, Utdanningsforbundet sin klimapris i 2019 og Karmøy Kommune sin miljøpris i 2021.
Barnehagen har blitt overrakt mange priser og begeistringer for sitt arbeid med miljø i barnehagen.
Kildesortering
Kildesortering er å sortere søppelet ved kilden, dvs. der søppelet produseres.
At vi driver med kildesortering i Naturbarnehagen er et resultat av at vi ønsker å ta vare på naturen og miljøet omkring oss. Konkret innebærer det at vi sorterer ut det avfallet vi produserer i barnehagen som kan leveres til resirkulering. Pr. dags dato gjelder det: melkekartonger, kartong, farget og hvitt papir, glass, metallbokser, plast og spesialavfall som lysrør. I tillegg komposterer vi alt hage- og matavfall i egen varmkompostbinge.
Vi prøver også å påvirke mottaksapparatet slik at vi etter hvert kan få levert mer avfall til resirkulering eller andre miljøvennlige mottak. Samtidig må vi bli mer kritiske til de varer vi kjøper inn for også på denne måten å redusere avfallet noe.
Til daglig er kildesortering ren rutine, men vi konkretiserer arbeidet ved blant annet å resirkulere papir selv, gjennom sanger, fortelling, prat og ekskursjoner. Vi mener arbeidet med kildesortering på denne måte er både holdningsskapende, kunnskapsgivende og konkret miljøarbeid.
