Årets barnegruppe består av 23 barn i alderen 2-6 år.
Vi ser at det er mange fordeler med å dele i mindre grupper, og har derfor valgt å dele barnegruppen i to, 3-4 av 5 dager i uken. Det er hovedsakelig i kjernetiden (9:30-12:30) at vi deler oss i disse gruppene. Formiddag og ettermiddag er vi sammen, og velger også å være alle sammen noen ekstra dager innimellom.
Personalet på Grønne Kolibri består av 2 pedagoger og 2 fagarbeidere.
Vi er opptatt av å skape gode relasjoner mellom barna, samt barn og voksne, og står på for at alle barna skal føle seg ivaretatt, sett og verdsatt for den de er.
Dagene på Grønne Kolibri er forutsigbare med faste og gjennomtenkte rutiner. Utfordringene og forventningene tilpasses barnets alder og vi er der for å støtte og oppmuntre slik at barna opplever mestring og blir selvstendige.
Leken verdsettes høyt, og vi legger til rette for, og setter av tid til at barna får utfolde seg i lek både i barnehagen og ute i naturen.
Vi ønsker at barna skal bli glade i naturen slik at de også ønsker å ta vare på den. Dette ønsker vi å oppnå ved å gi barna gode erfaringer og opplevelser ute i naturen. Alt vi kan lære inne, kan vi lære like godt ute.
Organisering og oversikt:
Ukerytmen på Grønne Kolibri
Mandager
Gruppe 1 har Mi-aktivitet, mens gruppe 2 går på tur. Vi har faste turplasser i nærmiljøet som vi går til.
Tirsdager
Gruppe 2 har Mi-aktivitet, mens gruppe 1 går på tur. Vi har faste turplasser i nærmiljøet som vi går til.
Onsdager
Det er lek og aktiviteter på avdelingen frem til lunsj denne dagen. Etter lunsj er det lek ute.
Torsdager
Det er turdag, så vi går tidlig ut (rundt kl 8). Vi deler oss etter alder, hvor turene tilpasses dette.
De eldste går gjerne på langtur, mens de yngste har kortere turer. Når vi kommer litt ut i september går vi på tur med jevngamle fra Blå Havkatt og Rosa Elefant annenhver uke (partalls uker). Mer info om hvilke uker det blir kommer i neste månedsplan. Da har vi en tredeling etter alder (yngst – mellomst – eldst).
Fredager
Innholdet denne dagen vil variere fra uke til uke. Matlaging i gruva nede i hagen rullerer mellom avdelingene, så den er tilgjengelig for oss hver tredje uke. Når vi ikke har gruva går vi enten på tur sammen, eller i delte grupper. Fredagen brukes også gjerne til aktiviteter og/eller samlinger knyttet opp mot temaer som er aktuelle for den måneden vi er i.
Litt om innemiljøet på avdelingen vår.
Arealmessig er vi en romslig barnehage. Men vi er prisgitt et 30 år gammelt hus med vegger av furupanel, og (ofte) økonomi som ikke tillater særlig oppussing eller oppgradering. Noe vi forsåvidt ikke ønsker heller. Vi synes den stilen passer til vår pedagogikk med fokus på natur, miljø og Mange Intelligenser. Vi har tro på at naturmaterialer og lite institusjonspreg gir varme og en koseligere atmosfære for barna.
Når det gjelder innredningen skal den invitere til mange ulike typer lek og aktiviteter, med kroker og ‘lommer’ der barna kan leke mest mulig uforstyrret. Leketøy, utstyr og materiell finnes på faste plasser og er lett tilgjengelig for barna. Slik kan de i størst mulig grad styre leken sin selv.
Vi har laget kroker for rollelek, byggelek, datalek, lesing og formingslek, og puterommet kan brukes både til fysisk lek og rolig lek. Bordet er arena for formingslek, spill og puslespill. Og ikke sjeldent er det også lekende sjeler UNDER bordet. Alle disse lekemulighetene gir allsidig utfoldelse knyttet til Mange Intelligenser. Det er tanken bak innredningen. Dette er også i tråd med Reggio Emilias pedagogikk som omtaler rommet som ‘Den tredje pedagog’, en annen inspirasjonskilde for oss.
Lekeutvalget hos oss:
Akkurat som innemiljøet, skal også leker og utstyr inspirere barn til ulike typer lek i barnehagen. I tillegg skal disse i størst mulig grad være tilgjengelig for barna, slik at de selv kan finne det de ønsker eller trenger for å drive leken sin videre. Vi skal altså ha ting som inspirerer til rollelek, konstruksjonslek, formingslek og det jeg velger å kalle kognitiv lek som for eksempel spill og puslespill. Disse siste har gjerne et slags læringformål (tall og mengder eller ord og begreper), men gir like gjerne øvelse i sosiale spilleregler om de blir brukt på en god måte.
Vår pedagogikk, Mange Intelligenser, preger også lekeutstyret vårt. Vi vil det skal appellere til lek som kan knyttes til intelligensene, og her er kreativ bruk, fantasi og ting som kan brukes på mange måter et stikkord. En ‘pinne’ kan være buen til fiolinene, eller fløyte, eller en trykkestav eller… En ertepose kan være pute til katten, innmaten i en sandwich, eller lasten på et lasteplan. For ikke å snakke om lekesilkene; de er prinsessekjoler, dansetørkler, dukkedyner eller hoppeparadis. Bare fantasien vår setter begrensinger, og som dere vet, barnas fantasi er uendelig. Den mater vi med dette materiellet som ikke har en fast funksjon. Og så vil vi at lekene skal være så kjønnsnøytrale som mulig.
At vi i tillegg er en naturbarnehage med stort fokus på miljø har gjort oss oppmerksom på hva leker er laget av. Og vi velger nå leker av naturmaterialer i størst mulig grad. Tre, silke, ull, bomull, stein osv. gir en taktil dimensjon til opplevelsen.
Det gjør nok at vårt utstyr ser annerledes ut en lekene på barnerommet hjemme. Det er helt greit. For vi skal ikke kopiere et hjem, men faktisk være et supplement til hjemmet. Slik får barna oppleve flere typer lekemateriell.
Høsten på Grønne Kolibri
Et nytt barnehageår er i gang og rutinene innarbeides. Nye og gamle vennskap er i utvikling og dagene fylles med lek, aktiviteter og turer i naturen. Som naturbarnehage er det naturlig for oss å være mye ute, men det blir også satt av tid til lek inne.
Høsten er en fin tid i barnehagen, hvor vi blant annet ser på endringene som skjer i naturen og har andre spennende prosjekter.
MØRKETID OG LANTERNEFEST
Novembers store begivenhet er lanternefest. Vi går inn i en mørkere tid, med mindre sollys. Barna lager lanterner som vi lyser opp avdelingen med på morgenen, i tillegg til at bana lyset opp med lanternene sine i lanternefestens lanternetog.
SPENNENDE MED SOPP
De eldste barna (4-5 åringene) på avdelingen har vært på sopptur. I forkant av soppturen har vi hatt samlingsstund der barna fikk lære litt om sopper. Visste du for eksempel at under bakken kan soppen danna kilometervis med røtter, som kalles hyfer, eller at soppen spiller den viktigste rolla i naturen når det kommer til å bryte ned blader, greiner og syke trær? Tenk så mye naturmateriale som hadde hopet seg opp med tidas løp dersom disse ikke hadde blitt brutt ned til jord! Fokuset vårt har også vært på forsiktigheten med sopper, at man alltid skal ha med en voksen som kan forskjellen på giftig og spiselig sopp når man skal plukke sopp. På turen fikk barna smake på traktkantarell i tillegg til butikkkjøpt kantarell og sjampinjong tilberedt på stormkjøkken.
De yngste barna (2-3 åringene) har hatt samlingsstund om “HØST”, etterfulgt av tur der de hadde «Høst-bingo» og så etter høsttegn.
FISKETUR OG KRABBETEINER
I august prøvde de eldste barna på avdelingen fiskelykken på Jonstrand, for å se om vi fikk noe fisk til å putte i krabbeteinene som er en stor begivenhet i september. Det var mange spente barn som la turen ned mot sjøen nedenfor Nøtteskogen da krabbeteinene skulle settes og trekkes. I år gjorde vi et lite eksperiment med krabbeteinene. I den ene teina hadde vi fisk, i den andre teina hadde vi fiskepudding. Resulatet = 4-0 til teina med fisk i. Den største av krabbane tok vi med tilbake til barnehagen, kokte den og studerte krabbens anatomi. De 3 andre kastet vi tilbake ut i sjøen igjen.
I september har vi også hatt høstfest og forberedelser til denne. Barna har selv vært med å sanke fra naturen og laget pynt til høstfesten.
Våren er i anmarsj
… og vi på Grønne Kolibri har allerede sett flere tegn til den:
- hestehov
- løvetann
- pusekatter/gåsunger på seljetrærne
- trekkfugler som vender tilbake
- små lam på jordene
- knopper på trærne
- blomster og små spirer som vokser
- solen som varmer litt mer
- insekter i lufta, i jorda og under steiner
… for å nevne noen. Det er en spennende årstid vi går inn i nå, med rom for mye nysgjerrighet og undring.
Med våren i anmarsj har vi sjekket innom de gamle fuglekassene, og hengt opp igjen de fuglekassene vi har fikset.
Vi følger med på hvilke fugler som besøker fuglematen vi har hengt opp utenfor vinduet på avdelingen, i tillegg til andre fugler vi ser når vi leker ute i barnehagen eller som vi ser når vi er på tur. Barna følger godt med på om vi oppdager noen “nye fugler” vi kan henge opp bilde av i vinduet vårt.
Du vet at temaet engasjerer barna når flere kommer om morgenen og forteller at de har sett tjelden som vi har ventet på. Et sikkert vårtegn
Påske
Eventyret om påskeharen
Det var en gang for lenge siden at det bodde en liten fugl som het Lepus langt inne i en stor skog.
Den var igrunn en ganske lykkelig liten fugl, men ikke helt.
For i den samme skogen bodde det en fæl
og fryktelig jeger, som het Orion. Og han var spesielt farlig for små fugler.
En dag da den lille fuglen lå og hvilte i redet sitt, kom den fryktelige jegeren. Han
tråkket i stykker hele redet og knuste alle de små eggene.
Den lille fuglen Lepus var
helt fra seg av sorg, og visste ikke hva den skulle gjøre.
Men, i skogen bodde det også
en Vårgudinne. Hun var så snill og god mot alle dyr. Derfor bestemte den lille fuglen
seg for å gå til henne.
”Åh, kjære Vårgudinne” sa den lille fuglen. ”Den fryktelige jegeren har knust alle
eggene mine”.
”Ja, da skjønner jeg at du er trist” svarte Vårgudinnen.
”Jeg kunne ønske at jeg var et annet dyr!” gråt fuglen. ”At jeg var rask og lur, slik at
jeg kunne lure jegeren”.
”Vil du bli et slikt dyr?” spurte Vårgudinnen.
”Åh, ja, veldig gjerne” svarte den lille fuglen. Og vips forandret vårgudinnen den
lille fuglen om til en hare!
”Åh, tusen takk!” sa den lille fuglen, som nå hadde blitt til en hare.
Nå var den lille haren Lepus lykkelig.
Neste gang Orion kom, hoppet haren raskt av gårde på stien foran han og klarte å lure Orion.
Men da våren kom merket haren Lepus at det var noe som var alvorlig galt. Og gikk igjen til Vårgudinnen.
”Åh, kjære Vårgudinne. Det er bare det at nå om våren, så føles det så merkelig.
Du skjønner. Jeg har laget et rede borte i skogen her, men det er ingen egg i det. Jeg
savner så fryktelig å legge egg”.
”Åh, er det ikke verre?” spurte Vårgudinnen. ”Gå nå å legg deg på redet
ditt.”
Og den lille haren gikk og la seg på redet sitt.
”Nå kan du titte oppi redet ditt” sa Vårgudinnen.
Og oppi redet lå det nå tre små egg.
”Ja” sa Vårgudinnen. ”Det er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en
gang hver vår”.
Nærmere bestemt i påsken.
Og siden den gang av har den lille haren bare blitt kalt for Påskeharen.
Tradisjonen tro så ble det fortalt eventyret om påskeharen i år også.
Dagen etter var det stor stas å gå hele gjengen sammen på tur for å lage reir til påskeharen. For noen var det litt skrekkblandet fryd, men alt i alt var det en god opplevelse for alle.
Det var mange spente barn som etter flere timer på tur i skogen gikk tilbake for å sjekke om påskeharen hadde vært innom reiret vårt? … Mange store smil når vi oppdaget at den hadde lagt igjen tre egg til oss:)
I forberedelsene til påske hadde vi formingsverksted hvor barna laget påskerelaterte kreasjoner, som blant annet påskeharer. Alle påskeharene fikk selvfølgelig sin egen herlige personlighet.
Litt hagearbeid
Det er tid for å rydde opp og klargjøre litt til hagesesongen.
Barna har vært med å luket i kjøkkenhagen og jordbæråkeren og de har sådd sine egne sukkererter og solsikker.
Det ble selvfølgelig naturlig å snakke om hva som skjer når vi sår et frø.
Hva skjer med frøet? Hva trenger frøet for å spire? “Vann” kommer det kjapt fra flere av barna, “og mold/jord” og selvfølgelig lys/sol/varme, For å gjøre det synlig for barna gjør vi et lite eksperiment med sukkerert på vått papir som legges i gjennomsiktig pose og henges på vinduet inne på avdelingen. Det tar ikke mange dager før spiren og rota blir synlig. Veldig gøy og lærerikt:)
Ut på tur aldri sur 😀
Noen blinkskudd…
